Om Bydel Alna
Bydel Alna har 47 025 innbyggere. Bydelen strekker seg oppover Groruddalens sørøstlige side langs T-bane linje 2 fra Brynseng til Ellingsrudåsen. Bydelen grenser mot Østmarka, Lørenskog kommune og bydelene Gamle Oslo, Bjerke , Grorud og Stovner.
De fleste som bor i bydelen sogner til områdene Teisen/Ulven/Fjellhus, Tveita, Haugerud, Trosterud, Lindeberg, Furuset eller Ellingsrud/Karihaugen. I dalbunnen finner vi noen av landets største handels- og transportvirksomheter, særlig i området rundt Alnabru. Områdene langs Alna og ikke minst Østmarka byr på flotte rekreasjonsmuligheter og naturopplevelser.
Historie og samtid side ved side
Boligområdene domineres av etterkrigstidens byggeskikk med blokker, rekkehus og småhus. Drabantbyen Teisen ble bygget på sent 1940-tall og bebyggelsen på Ellingsrud ble avsluttet på 1980-tallet. De aller fleste som bor her bor i borettslag tilknyttet OBOS eller USBL. Men det finnes også eldre villaområder som Gamle Furuset og Hellerudtoppen og spor etter jordbruksvirksomhet som var den viktigste næringen her helt fram til for 60 år siden. Nordre Lindeberg Gård fungerer nå som besøksgård og tar i mot over 10 000 store og små gjester hvert år. På Tveten Gård er Oslo kommune nå i gang med et stort restaureringsarbeid for å sikre Oslos best bevarte komplette gårdanlegg for ettertiden. Et annet viktig kulturminne er Bakås skanser på Ellingsrud der svenskekongen Karl den 12. møtte hard motstand da han forsøkte å innta daværende Christiania for snart 300 år siden.
En mangfoldig bydel
I 2011 har 45,7 prosent av befolkningen minoritetsbakgrunn, det vil si 21 498 innbyggere. Dette betyr at Bydel Alna har flere innbyggere med minoritetsbakgrunn enn noen kommune i Norge bortsett fra Oslo totalt. Minoritetsandelen i befolkningen er doblet i løpet av de siste 10 årene. Ca 70 prosent av barn i kommunale skoler i Bydel Alna er registrert som minoritetspråklige.
Groruddalssatsingen
Bydel Alna er en av fire bydeler som deltar i Groruddalssatsingen. I perioden fra 2007 til og med 2016 samarbeider staten og Oslo kommune om et omfattende program som skal bidra til bærekraftig byutvikling, opprusting av miljøet, bedre livskvalitet og bedre levekår i Groruddalen. I 2008 har tiltak for å få renere luft og mindre støy, flere og bedre naturopplevelser, fornying av bydelene og gode oppvekst- og leveforhold blitt prioritert. Området Furuset/Gransdalen er valgt ut som pilotområde for en helhetlig områdesatsing som innebærer bl.a. opprusting av utearealer og møteplasser.
Bydel Alna er lærebedrift
Bydel Alna er godkjent som lærebedrift i IKT-servicefag. Elever som har fullført to år med yrkesopplæring i skolen trenger lærlingeplass i en bedrift eller kommune for å fullføre sin utdanning.
Bydelen tar inn lærlinger innen IKT servicefag.
Faglig leder og kontaktperson for lærlingene
IKT-administrator Elanchelian Nadarajah
Mobil: 900 42 188
E-post: chelian@bal.oslo.kommune.no
lærling i IKT-servicefag Najib Mosleh, lærling i IKT-servicefag Lærling Bayu Yulasmono
og IKT-administrator Elanchellan Nadarajah
Strategisk plan for Bydel Alna
Visjon og verdigrunnlag
Mangfold, muligheter og glede.
Verdigrunnlag
Oslo kommunes kjerneverdier er redelighet, respekt, engasjement og brukerorientering. Verdiene angir hvordan de ansatte skal opptre i kontakt med byens innbyggere, brukere av kommunens tjenester, kollegaer og andre. De legger også til grunn at alle skal behandles likt uavhengig av livssyn, etnisk tilhørighet, kompetanse, alder og kjønn. Bydel Alna bygger sitt arbeid på de felles kjerneverdiene og et ønske om å utvikle en inkluderende bydel som tjenesteyter, arbeidsgiver og pådriver for gode lokalsamfunn.
Strategiske hovedoppgave
Yte nødvendige og gode tjenester
- Være oppmerksomme på at behov er forskjellige
- Yte tjenester på riktig nivå til riktig tid til personer som trenger det
- Fremme mestring og fokusere på forebygging
- Kommunisere aktivt med brukerne om forventninger, rammer og løsninger
- Være en attraktiv arbeidsplass der myndiggjorte medarbeidere bidrar til å levere gode tjenester og løsninger
Strategiske deloppgaver
Fremme deltakelse og inkludering i egne tjenester og i lokalsamfunnene
- Bidra til gode norskferdigheter hos barn og voksne i befolkningen og egne tjenester
- Legge til rette for et levende og mangfoldig kulturliv lokalt
- Ha dialog og samhandling med lokalsamfunn, frivillig sektor, lokalt næringsliv og egne tjenester
Være aktiv pådriver i miljø-, byutviklings- og lokalsamfunnsspørsmål
- Ta initiativ til og bidra til gjennomføring av lokal byutvikling
- Levere premisser i større byutviklingsprosjekt med betydning for Bydel Alna
- Fremme miljøvennlige og universelle løsninger i bydelens tjenester, lokalsamfunn og byutviklings arbeid
Fokusere på helhetlig styring og systematisk måling av resultater for å utvikle bydelens virksomhet
- Gjennomføre årlige brukerundersøkelser og medarbeider-undersøkelser
- Aktiv og systematisk økonomistyring
- Styrke kunnskap om utfordringer og behov knyttet til befolkning, tjenester og lokalsamfunn
Hovedutfordringer 2009-2012
Levekår
Noen tema peker seg ut som viktigere enn andre: Bydel Alna en stor bydel med mange og geografiske spredte lokalmiljøer, Oslos nest høyeste folketall og en befolkningssammensetting og levekårsprofil som tilsier relativ stor etterspørsel etter tjenester bydelen har ansvar for.
Deler av bydelens befolkning ligger på levekårstoppen i Oslo. Det er imidlertid store sosioøkonomiske forskjeller mellom ytterpunkt i levekår, og hvordan folks livssituasjon er.
- Alle områdene i bydelen har en høyere andel innbyggere med redusert funksjonsevne (helse) enn snittet for Oslo. Den største variasjonen i helsestatus er i aldersgruppen 55 til 67 år.
- Befolkningssammensetning, endringer og mangfold i brukerbehov
- Bydel Alna har en sammensatt befolkning.
40,5 % av innbyggerne har enten innvandret selv eller er født i Norge av innvandrede foreldre (per 01.01.2008). Det er nesten en dobling på ti år, men veksten er lavere enn for de tre øvrige bydelene i Groruddalen.
Befolkningsmangfoldet innebærer stor variasjonsbredde når det gjelder erfaringsbakgrunn, livsstil, levekår, botid i Norge, kultur, religion og norskferdigheter. Også blant innbyggere uten innvandrerbakgrunn er det stort spenn når det gjelder levekår og livsstil. Dette mangfoldet gir mange muligheter, men også noen utfordringer i forhold norskferdigheter, deltakelse og dialog.
Bydelen må være mer oppmerksom enn kommuner flest på at brukernes behov kan forandre seg raskt, i takt med endringer i befolkningssammensetning. Det må være fokus på at tjenesteyters egne erfaringer og vurderinger kan være andre enn brukernes. Vante måter å levere tjenester på kan fungere godt for noen, men ikke nødvendigvis for alle.
For å sikre god kvalitet på tjenestene er det behov for å fokusere på å rekruttere og beholde nødvendig fagkompetanse samt skape attraktive arbeidsplasser med gode medarbeiderne og så lavt sykefravær som mulig.
Lokalsamfunnsutvikling – bærekraftig byutvikling, miljøopprusting og tilrettelegging av møteplasser I bydelen er det trafikksystemer, logistikkbedrifter, handelsvirksomhet o.a. som i sum påfører beboere i deler av bydelen alvorlige belastninger i form av støy og luftforurensning.
Bydelen har derfor en viktig rolle som aktiv pådriver for å redusere biltrafikk og forurensing, og bidra konstruktivt i byutvikling for å sikre god lokalisering og bærekraftig utforming av infrastruktur, boligområder og rekreasjonsområder.
Nært beslektet med dette er behovet for opprusting av det offentlige rom og møteplasser på områdenivå, og på den måten bidra til lokalsamfunnsutvikling. I dette arbeidet er det viktig å styrke og samarbeide med frivillige organisasjoner og samarbeide med lokalt næringsliv.
Omstilling
Befolkningssammensetning og levekårsprofil tilsier relativ stor etterspørsel etter tjenester. Samtidig blir bydelens økonomiske rammer for tjenesteproduksjon strammere (jfr. byrådets økonomiplan 2009-2012). Det innebærer at Bydel Alna i perioden 2009-2012 må gjennomføre en betydelig økonomisk omstilling for å tilpasse virksomheten til nye behov og mindre rammer.
Utviklingstrekk og rammer
Bydel Alna er med over 46 000 innbyggere størst i Groruddalen og den nest største av Oslos femten bydeler. Bydelen har mange gode kvaliteter som Alnaelva, grøntområder, gang- og turveier, og ikke minst nærheten til Marka. Folk trives med å bo i bydelen. Bydelen tilbyr gode tjenester til befolkningen og kan vise til gode resultater på mange områder. Men bydelen har også utfordringer i forhold til utvikling av tjenester, miljø, arealutvikling og levekår.
Miljøutfordringer
De største miljøutfordringene i bydelen er knyttet til biltrafikk. Bydelen har mye trafikk, og alle områdene unntatt Hellerudtoppen har en biltrafikkintensitet over bygjennomsnittet. Dette medfører at flere områder i bydelen er utsatt for trafikkstøy og problematikk knyttet til svevestøv.
Biltrafikken i bydelen vil sannsynligvis øke, spesielt på E6 og i Alnabruområdet. Dette kan medføre økt forurensning, avviklingsproblemer og økt belastning på det parallelle lokale vegnettet.
Arealutvikling
Arealbruksintensiteten i bydelen er lavere enn byen som helhet, og bydelen har potensial for både flere boliger og mer næringsvirksomhet. Utbyggingspotensialet ligger i effektivisering og transformasjon av
eksisterende næringsarealer. I området mellom Alnaelva og E6, fra Breivoll til Grorud jernbanestasjon, finner vi allerede flere planlagte store utbyggingsprosjekter som vil ha betydning for bydelen. Videreutviklingen av jernbaneterminalen på Alnabru som er det nasjonale knutepunktet for innenlands godstransport, utvidelsen av IKEA og Furuset idrettspark, andre nyetableringer av varehus, Breivollbyen og muligens en ny nasjonal fotballstadion. Ivaretakelse av bydelens blågrønne struktur med gjenåpning av Alnaelva som et hovedelement, er en viktig premiss for denne byutviklingen.
Samtidig som det er potensial for arealutvikling i dalbunnen, er det knapphet på arealer til barnehager, skoler og annen viktig infrastruktur. Arealutvikling kan også innebære økt trafikk og økt fare for lokale miljøbelastninger.
Befolkningssammensetning og levekår
Bydelen har Norges største innvandrerbefolkning, målt i antall innbyggere med ikke-vestlig bakgrunn. 40,5 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn.
Det er store forskjeller innad i bydelen hva gjelder aldersfordeling, først og fremst mellom de to vestligste områdene (Tveita og Teisen) og de øvrige. Tveita og Teisen har en andel eldre (80 år og over) som ligger klart over og en andel barn 0-15 år under bygjennomsnittet.
Andelen med høyere utdanning er klart lavere i Bydel Alna enn i byen som helhet. Andelen av ungdom under utdanning ligger nær gjennomsnittet for Groruddalen.
Sysselsettingsfrekvensen i bydelen ligger klart under byen som helhet. Spesielt er det færre sysselsatte kvinner i bydelen enn bysnittet. Imidlertid er det svært store forskjeller i kvinners sysselsetting etter nasjonal bakgrunn.
Andelen av befolkningen med redusert funksjons-evne i alderen 18-67 år ligger i alle områdene i bydelen over andelen i Oslo totalt (med unntak av Hellerudtoppen). Tveita og Furuset er områdene hvor flest har dårlig helse. Kvinner har gjennomgående dårligere helse enn menn. Ca 4 prosent av barn under 18 år vokser opp med enslige foreldre med redusert funksjonsevne.
Bydelen har i likhet med Groruddalen ellers en noe større andel stønadssavhengige (25 % av befolkningen er personer der minst halvparten av inntekten kommer gjennom offentlig ytelse) enn bysnittet. En av fire barn fra ikke-vestlige familier lever i lavinntektsfamilier. Men andelen barn med ikke-vestlig bakgrunn som vokser opp i fattige hushold er større i andre deler av Oslo.
Befolkningsprognoser frem mot 2013
Frem mot 2013 forventes bydelen å øke med litt i overkant av 2000 personer. Veksten kommer i alle aldersgrupper, bortsett fra aldersgruppen 80-89 år. Den sterkeste veksten får vi innenfor aldersgruppen 6-15 år, aldersgruppen 40-66 år og aldersgruppen 67-79 år. Blant de eldre vil andelen med innvandrerbakgrunn øke.
Disse befolkningsprognosene er heftet med en viss usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvordan tjenestene bør innrettes i årene fremover.
Rammer
I perioden 2009-2012 må Bydel Alna gjennomføre en betydelig økonomisk omstilling for å tilpasse virksomheten til nye behov og mindre ramme.
Tjenesteyting er bydelens hovedoppgave, men bydelen ønsker også å være en aktiv samfunnsutvikler politisk og administrativt. Befolkningen er opptatt av miljø, samferdsel og utbygging, og bydelen er derfor en aktiv pådriver for en balansert byutvikling.
Andre oppgaver er samarbeid med frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner, aktive kulturtiltak, utvikling av Tveten gård og Nordre Lindeberg gård, og styrking av trygge og gode lokalmiljøer.
Groruddalssatsingen, som er en 10-årig satsing i samarbeid mellom Staten og Oslo kommune (2007-2016), vil være en god drahjelp i å utvikle bydelens tjenester og lokalsamfunn.
