Det har aldri blitt glemt at det på Bakås har ligget en liten festning, et skanseanlegg etter at det ble bygget rundt år 1700. På den tiden var det ufred i hele Norden, og store deler av Europa. Den store nordiske krig ble utkjempet. Det eksakte årstallet for etableringen av skanene kjennes ikke i dag.
Historisk rapport om forsvarsanlegget Bakås skanser
Byantikvaren fikk fredag, 28. mai, på høytidelig vis, overlevert en historisk rapport om Bakås skanser. Prosjektet er gjennomført av Kjeld Magnussen, Jan Lillejord og Ivar Bu. Rapporten inneholder en stor samling kilder, deriblant kart om bruk og betydning av Bakås skanser. Anlegget var en del av de ytre befestninger rundt Christiania og stoppet i 1716 Karl XIIs angrep østfra.
Arbeidet med rapporten har vært tidkrevende og omfattende, og prosjektet er støttet økonomisk av Groruddalssatsingen.
Kjeld Magnussen, Jan Lillejord, Ivar Bu og fung. byantikvar Per Gregersen under overrekkelsen av rapporten.
Forsvarsanlegget Bakås skanser ble sannsynligvis bygget i forbindelse med den store nordiske krig (1709 – 1720), og består av fire skanser knyttet til Gamle Strømsvei ved Bakås.
Sikring av viktige veiforbindelser var en del av datidens militære strategi. Befestninger ble satt opp der veiene gikk gjennom terreng som lett kunne forsvares. Gamle Strømsvei kom fra Rælingsåsene, forbi Lørenskog kirke og Ellingsrud gård og videre i den traseen som fortsatt eksisterer i dag. Skansene var bemannet med norsk-danske tropper. Store forhugninger og anlegging av såkalte herrebråter gjorde forseringen av området vanskelig for fienden. I tillegg forteller kildene om store snefall i dagene forut for angrepet. Anlegget er ett av få provisoriske skanseanlegg som er bevart i Norge, og er et militærhistorisk kulturminne med nasjonal verdi.
