Hopp til navigasjon Hopp til innhold
Du er her:  Oslo kommune > Bydel Alna > Helse > Frisklivsordning > Folkehelseplan for Bydel Alna

Aktuelt

Innsatsområde psykososiale nærmiljøer

Delmål
Sosiale nettverk i nærmiljøene skal styrkes

Delmål
Barn og unges mestringsevne skal styrkes

Målgruppe
Tilbud til hele befolkningen    

Strategi

  • Etablere nye arenaer for sosialt samvær
  • Utvikle forebyggende tiltak rettet mot ensomhet og isolasjon       

Tiltak

  • Etablere partnerskapsavtaler med frivillige
  • Etablere nettverksgrupper for utsatte grupper
  • Etablere nye møteplasser for sosialt samvær  

Målgruppe
Individrettede tilbud

Strategi

  • Videreutvikle forebyggende helsearbeid blant barn og unge med psykisk syke foreldre
  • Forebygge psykososiale vansker blant barn og ungdom og utsatte voksne
  • Tilrettelegge for tverrfaglig samarbeid

 Tiltak

  • Utvikle system og akiviteter i ungdomsskolen som bidra til forebygging av psykososiale vansker
  • Etablere målrettede opplegg i bydelens regi med fokus på sosial deltakelse
  • Videreutvikle eksisterende tiltak for utsatte målgrupper i tverrfaglige samarbeid

  (03.12.07)

Mål, strategier og tiltak

 

Bydel Alna har i likhet med Oslo kommunes folkehelseplan valgt å satse på de samme innsatsområdene for planperioden. Innsatsområdene tannhelse og tobakksforebygging inngår også i Oslos plan, men prioriteres ikke i denne perioden. Tjenestene vil allikevel drive forebyggende helsearbeid innen disse områdene, men da som del av den ordinære tjenestetilbudet.  Nedenfor beskrives mål, strategier og tiltak for bydelens innsatsområder fordelt på en generell del som beskriver tilbud rettet mot hele befolkningen og en mer spesifikk del individrettet tiltak, rette mot barn og unge, og voksne over 18 år. Jf. vedlegg 1. som gir en detaljert beskrivelse av tiltakene.  (03.12.07)
Utfordringer
Bydel Alna vil i fremtiden møte mange helseutfordringer som vil kreve ny innsats og ny kompetanse fordi bydelen har:
  • stort antall personer med lav inntekt og lav utdanning, d.v.s. lav sosialøkonomisk status
  • økende innvandrerbefolkning og et stort antall personer med liten norskkunnskap og språkforståelse 
  • økende antall personer med kreft, diabetes, hjerte-karsykdom og andre helselidelser og plager som krever hjelp fra offentlige tjenester
  • relativ høy andel personer med rusproblemer
  • relativ høy andel personer med psykiske lidelser
  • relativ høy andel enslige med forsørgeransvar for barn og eldre
  • Økende antall barn og voksne med overvektsproblemer
  • økende behov for samarbeidsavtaler med statlige og offentlige instanser og partnerskapsavtaler med frivillige lag og organisasjoner og næringslivet
  • behov for økte økonomiske rammer og fagkompetanse for ivareta bydelens sammensatte befolkning på en forsvarlig og god måte
  • mange ulike prosjekter og tiltak som omfatter helse og sosiale ulikheter som krever samordning, særlig tilknyttet Groruddalssatsingen
Folkehelsearbeid er et kontinuerlig arbeid som må tilpasses befolkningen til en hver tid. Mange gode helsefremmede og forebyggende tiltak er allerede integrert i det daglige arbeidet som utføres i tjenestene eller ved målrettede prosjekter, bl.a. psykisk helsearbeid, tiltak rettet mot barn og unge, eldre og Groruddalssatsningen mfl (03.12.07)
Fokus på sykdommer med høy dødlighet

 

Helsestatistikk viser at ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes, hjerte-karsykdommer og sykdom i luftveiene utgjør nesten 3/4 av alle årlige dødsfall i Oslo. Halvparten av disse dødsfallene skyldes slag og hjerteinfarkt. Helseundersøkelsen i Oslo viser en dødelighet av hjerte-karsykdommer som er vesentlig høyere i østlige enn i vestlige regioner i Oslo.  Antall tilfeller av diabetes er økende. Oslo ser ut til å ha forholdsvis flere tilfeller av diabetes enn andre fylker. Helseundersøkelser av 40-åringer er gjennomført i alle landets fylker. Disse undersøkelsene, samt Helseprofil for Oslo 2002, viser at i Oslo har 1,7 prosent av 40-åringer diabetes, i andre fylker varierer tallene fra 0,6 til 1,3 prosent av 40-42 åringer. Hovedårsaken synes å være at forekomsten er høyere blant norskfødte menn i østlige bydeler.  Blant menn i bydelene Romsås og Furuset var det neste 5 prosent med kjent diabetes og blant kvinner cirka 2,5 prosent. Dessuten er forekomsten blant innvandrere høyere. Blant grupper av ikke vestlige innvandrere hadde hver femte mann mellom 40 og 60 år diabetes, og mer enn hver tredje kvinne i samme aldrersgruppen. Tall fra ”Helseprofil for Oslo” viser at forekomst av diabetes varierer med sosioøkonomiske forhold. For menn viser undersøkelsen at blant 40-50 åringer er det en forekomst på 2,5 prosent i østlige bydeler mot 0,4 prosent i vestlige bydeler og for kvinner en forekomst på 3,0 prosent i østlige bydeler og 1,0 prosent i vestlige bydeler.  Folkehelseprogrammet setter fokus på behov for helsefremmende og forebyggende arbeid også ved fallulykker, muskel-skjelettplager, tannsykdommer og psykiske helse.   (03.12.07)
Status og helsestilstand i Bydel Alna og generelt i Oslo
Bydel Alna er med 44.509 innbyggere den nest største av Oslos femten bydeler. Den har mange utfordringer i forhold til miljø, næring og levekår. Stor handels- og transportvirksomhet og stor trafikk langs E-6 påvirker levekårene for befolkningen i ulike områder langs dalsiden. Bydelen grenser også til skogs- og rekreasjonsområder i Østmarka og har fine grøntområder bl.a. knyttet til Alnaelva.  Bydelen har en økende innvandrerbefolkning, nå på 38 % hvorav 94 % fra ikke-vestlige land. Ca 50 % av barn og unge har innvandrerbakgrunn. Det har vært en betydelig økning de siste 10 årene.  I likhet med de andre bydelene i Groruddalen har levekårene relativt sett blitt vanskeligere. Kommunen og SSB har utarbeidet levekårsindeks bl.a. utdanning, uføretrygding, inntekt, bolig og arbeidsledighet som viser at befolkningen har mer utsatte sosio-økonomiske forhold enn resten av Oslo. Alle disse forhold påvirker folks helsestilstand og noen målgrupper er mer utsatt enn andre bl.a. barn og unge, personer med rusavhengighet og personer med psykiske lidelser mfl.   Helsetilstand generelt
I Oslo finnes en befolkning med en gjennomsnittlig helsetilstand blant de beste i landet, men også med personer med den dårligste helsetilstanden på landsbasis. I Oslo kommunes folkehelseplan beskrives betydelige geografiske og sosiale ulikheter mellom østlige og vestlige bydeler. Ilfg. publikasjonene Helseprofil for Oslo (2002) og Oslohelsa (1998) nevnes at gjennomsnittlig forventet leveralder for Oslo er høy; 80,2 år for kvinner og 74,5 år for menn. Det er ca 12 år forskjell i forventet levealder for menn fra østlige mot vestlige bydeler, fra 67,6 år på Sagene til 79,7 år på Vinderen. Helsetilstanden og forventet levealder i Oslo varierer med utdanning, yrke og inntekt. Man finner også en overhyppighet av sykdomstilfeller blant etniske minoriteter. Oslo har et segregert bosettingsmønster både etter etniske og sosialøkonomiske grupper, og etter områder med opphopning av levekårsproblemer. Derfor ser vi også at helseforskjellene har et geografisk mønster, ved at det er store forskjeller mellom bydeler i Oslo. (03.12.07)